Varme og kjøling i felles anlegg: Godt for egg på Toten

Varme og kjøling i ett

-Her brukes de fleste av de muligheter som finnes med varmepumper. Her er det både en varme- og en kjøleside.  Ved dette anlegget er det hentet varme fra borehull i fjellet som leverer varme til et vannbårent lavtemperatur gulvvarmesystem. I tillegg utnyttes også varmen til varmtvann for vasking av egg, og dessuten kjøling til de to integrerte kjølerommene i anlegget.

I det tekniske rommet står det to Thermia Robust M38, med en varmekapasitet på 38 kilowatt pr varmepumpe. Det dekker om lag 70 prosent av det totale behovet ved anlegget. Behovet er på 105 kilowatt. Det er også installert en kondenserende gasskjele som trer automatisk i kraft på de aller kaldeste dagene. På Lena kan vintertemperaturen på de kaldeste dagene komme ned i minus 30 grader, og da vil gasskjelen sørge for riktig temperatur også på kalde dager.

Det viktigste var å få ned driftskostnadene sammenlignet med tradisjonell energitilgang, og det viste seg å bli betydelige besparelser ved å konstruere et kombinert varme- og kjøleanlegg i ett.

Daglig leder i Toten Eggpakkeri, Ernst O. Ruck, var i tillegg svært opptatt av miljøaspektet.

-Ved levering av egg til de store kjedene på Østlandet er det viktig for bedriften å vite at vi leverer best mulig produkter der miljøkravet er satt i høysetet i alle ledd i produksjonskjeden, sier han.

Investeringskostnadene ved boring var et diskusjonstema, men da styret for Toten Eggpakkeri forsto hvilke innsparinger og hvilken miljøgevinst de kunne få på driften, var diskusjonen over.

-At utbygger også skal stå for drift er helt klart en fordel når man tenker på energieffektivisering. I mange tilfeller er ikke en utbygger så opptatt av driftskostnader og serviceintervaller, men her var det motsatte tilfelle.

-Totalt ble det boret 7 brønner i 200 meters dybde. Brønnen ligger bare åtte meter fra bygningen og her er alt samlet slik at det bare går ett rør inn til produksjonsanlegget.

Langsiktig

Nedbetalingstid av et brønnboringsanlegg vil i de fleste tilfeller ta et par år lengre enn en luft/vann pumpe. Men det er viktig å ha et langsiktig perspektiv. En bergvarmebasert varmepumpe vil ha en levetid som trolig strekker seg 10-15 år lengre enn en luftbasert varmepumpe. En bergvarmebasert varmepumpe holder 25-30 år. I tillegg er det besparelser på drift og vedlikehold, og energibesparingen også større.

 God løsning

- Kombinasjonen av varme og kjøling er en god løsning for dette eggpakkeriet. Noe avhengig av strømprisene i årene framover vil Toten Eggpakkeri trolig har redusert sine framtidige energikostnader med 60 prosent sammenlignet med vanlig elektrisk oppvarming og kjøling.

Kjølerommene ligger inne i det oppvarmede arealet, og i de perioder det er behov for varme i bygget er kjølinga nærmest kostnadsfritt. For å opprettholde åtte grader i kjølerommene behøver ikke varmepumpa å gå. Det holder med noen få watt for å få sirkuleringspumpa til å gå.

Overskuddsvarme

Om sommeren er det ikke noe varmebehov i bygningen på dagtid. Dermed blir det overskuddsvarme som går tilbake til borehullet. Om natta fører varmepumpa denne overskuddsvarmen tilbake til bygningen, og totalt blir dette meget driftsøkonomisk. Det er dette som betegnes som passiv og aktiv energitilførsel.